No Cesar Millan
Åpent brev til alle Cesar Millan-tilhengere som bruker uetiske metoder
Av Ginger Sundin Hallgren
Debatten stormer omkring Cesar Millans ofte tvilsomme treningsmetoder. Og det med rette. Mange av hans oppvisninger som dukker opp i tv-ruten titt og ofte demonstrer rett og slett dyremishandling og kunne fort endt i tragedie. For eksempel; hvordan skal en regelrett hengning i en tynn snare kunne hjelpe en hund som oppviser såkalt problemadferd? Problemadferd i seg selv er jo ingen diagnose, men helt enkelt et tegn eller et symptom på at noe ikke er som det skal være. Det kan handle om en hund som lever i et upassende miljø, en eier som ikke har god nok kunnskap, at hunden får for lite mental stimulans eller for lite fysisk mosjon. Hunden kan også være syk eller ha smerter.
Noen har sagt at Millans måte å trene på er den ”naturlige”. Men da oppstår spørsmålet om ulver eller hunder virkelig kan kvele og henge hverandre? Ja, døm selv… De kaster heller ikke hverandre ned på rygg. Om et individ ligger på rygg er det et valg som individet har tatt selv for å vise sin underkastelse.
Hva gjør jeg da som hund om noen henger meg opp i luften så jeg mister fotfestet og ikke kan dra oksygen ned i lungene? Jo, jeg får naturligvis panikk og føler en sterk angst, begynner å kjempe for å finne fotfestet igjen, sloss med alt jeg har og river med klørne for å forsvare meg mot den som har gitt seg på meg og kanskje prøver å drepe meg.
Hunden bruker selvsagt all sin adferd, alt i fra dempende signaler till å bite i fra seg når ingen lytter. Blir den kvalt av noen som ikke forstår at den er redd og forsvarer seg, så fører dette bare til flere kvelninger. Man må selvsagt heller finne ut hva som er feil i miljøet. Hvordan kan en hund hjelpes av oksygenmangel? Den kan dessuten får hjerneskader av kvelninger som igjen kan forårsake epiliepsilignende kramper.
Om man ikke får noen skyldfølelse av å ha hengt opp en hund till den blir bevisstløs er det noe som ikke stemmer og en meget viktig del som mangler – empati. Kommer ikke dette naturlig synes jeg man skal egne seg till akvarium i stedet – med plastfisker.
Det er ulovlig å utsette dyr for vold, men at en lov som forbyr vold mot et annet levende vesen skal behøves er for meg uforklarlig. Det er synd at mennesker ikke har det etiske grunnlaget til å kunne avstå fra vold. En ekte hundeekspert bruker ikke treningsmetoder som skremmer eller forårsaker smerte. Han eller hun passer først på å etablere en fin kontakt med ingredienser som tillit, varme, glede, nysgjerrighet og en sterk ambisjon om å ville hjelpe en hund i nød.
Hunder hjelper jo oss alle med så mye. Er det da rett å behandle dem på den måten som Millan og hans tilhengere gjør? Hvordan føles det egentlig i hjertet? Lukk øynene en liten stund. Forestill deg at læreren din er veldig streng og slår deg om du ikke svarer rett på spørsmålene. Greier du å lære deg noe da? Jeg husker en scene fra filmen ”Jungelboken” der Bagheera stiller spørsmål ved at Baloo slår knock-out på Mowgli (selv om dette ikke var stygt ment fra Baloos side), og sier noe i stil med: ” Hvordan skal eleven din kunne lære seg noe etter at du har slått ham ned?” Er det sannsynlig å tro at hunden som du nettopp har hengt opp i luften till den segner sammen av oksygenmangel skal kunne føle tillit og tiltro overfor deg etterpå? Får du ikke et hint om at det er upassende gjennom at Millan faktisk bryter mot svensk dyrevernslov paragraf 2? Og at han ikke later till å ha noen grenser og tvil når det gjelder hva han er villig til å utsette en hund for?
I blant må man være kritisk till seg selv og hva man egentlig oppnår med sitt vante mønster av trening og terping. Man må leve seg inn i hundens verden og se situasjoner fra hundens perspektiv for å kunne hjelpe hunden på en adekvat måte. Forsøk å utvide din tenkemåte. Hvordan skal jeg gå fram? Gjør jeg virkelig det rette her? Hva kan det ligge bak som forårsaker denne adferden? Om og når du forhåpentligvis begynner å tvile på om det du utsetter hunden for er det rette - så hold fast ved den tanken - for den er rett.
Millans utrivelige og ukyndige måte å forholde seg til en skapning som vanskelig kan forsvare seg mot menneskers overgrep og ondskap er for meg virkelighetsfjern og ufattelig. I en velfungerende relasjon er det jo nødt til å inngå en gjensidig respekt og en evne til å sette seg inn i den andres situasjon.
Ordet respekt i hundesammenheng har ulik betydning avhengig av hvem man snakker med. For mange innebærer det at hunden skal være redd for eieren. For andre er det en selvfølge at man som eier må ta til seg og prøve å forstå hundens språk og adferd og ikke trykke den ned. Trening av hunden skal handle om nettopp trening, ingenting annet. Ingen harde ord, aggressivt kroppsspråk, mishandling eller livstruende hengninger. Behandler man en hund på denne måten handler det mest sannsynlig om ukyndighet og innebygd aggresjon hos eieren.
Bildet av Millan der han går med en gjeng hunder og en vandrestav er nettopp bare dette. Et stilisert bilde, et image. Det handler mye om idolfantasier og idealisering. Man tenker ikke gjennom ting og våger heller ikke sette foten ned når det gjelder stygge metoder. Kanskje det er på tide å tenke nytt, for som en Millan-tilhenger sa på ADC-konferansen 2010: ”Vi är på väg käpprätt åt skogen”. Den som påpekte dette var av den mening at vi med vår snille måte å forholde oss til hunder på er ute og famler i mørket. Jeg er helt enig i uttalelsen, men i stikk motsatt henseende. Det er med Millans måte å plage hunder på at vi er på vei rett mot skogen.
Hvordan i all verden har vi greid oss tidligere uten alle redskap, knep og lyssky metoder som er til for å plage våre hunder? Er vi så dårlige til å trene hunder til tross for alt som har kommet fram om innlæringspsykologi? Å si at man elsker hunder for så å utsette dem for grov mishandling er falskt. Man må elske hunder fullt ut, ellers slår det tilbake på en før eller senere. I dag har vi kommet veldig langt når det gjelder viten om hunders adferd og hva denne betyr. Hvorfor skal vi da gå tilbake i tiden og kaste bort denne kunnskapen om det å omgås og trene dyr på en positiv måte?
Till deg som leser brevet uten å tilhøre skaren av Millan-tilhengere og som vil gå på kurs med din hund eller har et problem av noe slag: Finn ut av hvilken ideologi en trener har ved å stille spørsmål om dennes utdannelse, arbeidsmetoder, om det forekommer avstraffelser og lignende. Om en trener ber deg om å få låne hunden en stund for å ”bli kjent med den” så si bestemt nei. Mange hunder kan under en runde med en autoritær og fremmed trener bli redde eller til og med sjokkerede.
Støter du på problemer av noe slag med din hund, så ta alltid kontakt med en hundepsykolog som arbeider med å analysere hvorfor hunden oppviser uønsket eller endret adferd.
Översatt från svenska av Sunniva Bang Jakobsen
Debatten stormer omkring Cesar Millans ofte tvilsomme treningsmetoder. Og det med rette. Mange av hans oppvisninger som dukker opp i tv-ruten titt og ofte demonstrer rett og slett dyremishandling og kunne fort endt i tragedie. For eksempel; hvordan skal en regelrett hengning i en tynn snare kunne hjelpe en hund som oppviser såkalt problemadferd? Problemadferd i seg selv er jo ingen diagnose, men helt enkelt et tegn eller et symptom på at noe ikke er som det skal være. Det kan handle om en hund som lever i et upassende miljø, en eier som ikke har god nok kunnskap, at hunden får for lite mental stimulans eller for lite fysisk mosjon. Hunden kan også være syk eller ha smerter.
Noen har sagt at Millans måte å trene på er den ”naturlige”. Men da oppstår spørsmålet om ulver eller hunder virkelig kan kvele og henge hverandre? Ja, døm selv… De kaster heller ikke hverandre ned på rygg. Om et individ ligger på rygg er det et valg som individet har tatt selv for å vise sin underkastelse.
Hva gjør jeg da som hund om noen henger meg opp i luften så jeg mister fotfestet og ikke kan dra oksygen ned i lungene? Jo, jeg får naturligvis panikk og føler en sterk angst, begynner å kjempe for å finne fotfestet igjen, sloss med alt jeg har og river med klørne for å forsvare meg mot den som har gitt seg på meg og kanskje prøver å drepe meg.
Hunden bruker selvsagt all sin adferd, alt i fra dempende signaler till å bite i fra seg når ingen lytter. Blir den kvalt av noen som ikke forstår at den er redd og forsvarer seg, så fører dette bare til flere kvelninger. Man må selvsagt heller finne ut hva som er feil i miljøet. Hvordan kan en hund hjelpes av oksygenmangel? Den kan dessuten får hjerneskader av kvelninger som igjen kan forårsake epiliepsilignende kramper.
Om man ikke får noen skyldfølelse av å ha hengt opp en hund till den blir bevisstløs er det noe som ikke stemmer og en meget viktig del som mangler – empati. Kommer ikke dette naturlig synes jeg man skal egne seg till akvarium i stedet – med plastfisker.
Det er ulovlig å utsette dyr for vold, men at en lov som forbyr vold mot et annet levende vesen skal behøves er for meg uforklarlig. Det er synd at mennesker ikke har det etiske grunnlaget til å kunne avstå fra vold. En ekte hundeekspert bruker ikke treningsmetoder som skremmer eller forårsaker smerte. Han eller hun passer først på å etablere en fin kontakt med ingredienser som tillit, varme, glede, nysgjerrighet og en sterk ambisjon om å ville hjelpe en hund i nød.
Hunder hjelper jo oss alle med så mye. Er det da rett å behandle dem på den måten som Millan og hans tilhengere gjør? Hvordan føles det egentlig i hjertet? Lukk øynene en liten stund. Forestill deg at læreren din er veldig streng og slår deg om du ikke svarer rett på spørsmålene. Greier du å lære deg noe da? Jeg husker en scene fra filmen ”Jungelboken” der Bagheera stiller spørsmål ved at Baloo slår knock-out på Mowgli (selv om dette ikke var stygt ment fra Baloos side), og sier noe i stil med: ” Hvordan skal eleven din kunne lære seg noe etter at du har slått ham ned?” Er det sannsynlig å tro at hunden som du nettopp har hengt opp i luften till den segner sammen av oksygenmangel skal kunne føle tillit og tiltro overfor deg etterpå? Får du ikke et hint om at det er upassende gjennom at Millan faktisk bryter mot svensk dyrevernslov paragraf 2? Og at han ikke later till å ha noen grenser og tvil når det gjelder hva han er villig til å utsette en hund for?
I blant må man være kritisk till seg selv og hva man egentlig oppnår med sitt vante mønster av trening og terping. Man må leve seg inn i hundens verden og se situasjoner fra hundens perspektiv for å kunne hjelpe hunden på en adekvat måte. Forsøk å utvide din tenkemåte. Hvordan skal jeg gå fram? Gjør jeg virkelig det rette her? Hva kan det ligge bak som forårsaker denne adferden? Om og når du forhåpentligvis begynner å tvile på om det du utsetter hunden for er det rette - så hold fast ved den tanken - for den er rett.
Millans utrivelige og ukyndige måte å forholde seg til en skapning som vanskelig kan forsvare seg mot menneskers overgrep og ondskap er for meg virkelighetsfjern og ufattelig. I en velfungerende relasjon er det jo nødt til å inngå en gjensidig respekt og en evne til å sette seg inn i den andres situasjon.
Ordet respekt i hundesammenheng har ulik betydning avhengig av hvem man snakker med. For mange innebærer det at hunden skal være redd for eieren. For andre er det en selvfølge at man som eier må ta til seg og prøve å forstå hundens språk og adferd og ikke trykke den ned. Trening av hunden skal handle om nettopp trening, ingenting annet. Ingen harde ord, aggressivt kroppsspråk, mishandling eller livstruende hengninger. Behandler man en hund på denne måten handler det mest sannsynlig om ukyndighet og innebygd aggresjon hos eieren.
Bildet av Millan der han går med en gjeng hunder og en vandrestav er nettopp bare dette. Et stilisert bilde, et image. Det handler mye om idolfantasier og idealisering. Man tenker ikke gjennom ting og våger heller ikke sette foten ned når det gjelder stygge metoder. Kanskje det er på tide å tenke nytt, for som en Millan-tilhenger sa på ADC-konferansen 2010: ”Vi är på väg käpprätt åt skogen”. Den som påpekte dette var av den mening at vi med vår snille måte å forholde oss til hunder på er ute og famler i mørket. Jeg er helt enig i uttalelsen, men i stikk motsatt henseende. Det er med Millans måte å plage hunder på at vi er på vei rett mot skogen.
Hvordan i all verden har vi greid oss tidligere uten alle redskap, knep og lyssky metoder som er til for å plage våre hunder? Er vi så dårlige til å trene hunder til tross for alt som har kommet fram om innlæringspsykologi? Å si at man elsker hunder for så å utsette dem for grov mishandling er falskt. Man må elske hunder fullt ut, ellers slår det tilbake på en før eller senere. I dag har vi kommet veldig langt når det gjelder viten om hunders adferd og hva denne betyr. Hvorfor skal vi da gå tilbake i tiden og kaste bort denne kunnskapen om det å omgås og trene dyr på en positiv måte?
Till deg som leser brevet uten å tilhøre skaren av Millan-tilhengere og som vil gå på kurs med din hund eller har et problem av noe slag: Finn ut av hvilken ideologi en trener har ved å stille spørsmål om dennes utdannelse, arbeidsmetoder, om det forekommer avstraffelser og lignende. Om en trener ber deg om å få låne hunden en stund for å ”bli kjent med den” så si bestemt nei. Mange hunder kan under en runde med en autoritær og fremmed trener bli redde eller til og med sjokkerede.
Støter du på problemer av noe slag med din hund, så ta alltid kontakt med en hundepsykolog som arbeider med å analysere hvorfor hunden oppviser uønsket eller endret adferd.
Översatt från svenska av Sunniva Bang Jakobsen
